“Gunn Hild Lem er grundig, systematisk, relevant, og overraskande morsom. Det er så ein skeptikar nesten kan vurdere å prøve lukka.”

Kristine Tofte, psykolog og forfatter av blant annet Song for Eirabu

“Brutalt ærlig, interessant og underfundig morsom.” 

Ingvard Wilhelmsen, leder av Hypokonderklinikken

“Jeg synes hun skriver godt, på et felt hvor det finnes særdeles mange bøker, av vekslende kvalitet. Ulike, spennende stemmer settes i dialog med hennes egne erfaringer og spørsmål, hun byr på seg selv, så langt jeg har lest hittil med en fin balanse mellom personlig og privat, og miksen av dypt alvor og lettbent selvironi vender sidene for meg.”

Sunniva Gylver, prest og forfatter av blant annet Tro på tvers

“Jeg har lest en del om dette før også, men på samme måte som med boka til Aarebrot liker jeg det konkrete her. Det er forfatteren selv som prøver å bli lykkelig. Det er personlig og eksperimenterende, uten bastante, enkle løsninger.”

Bjørn Gregory-Stærk, forfatter av blant annet Jakten på den grønne lykken

“Har brukt ettemiddagen på hytta til å lese ferdi denne fine boka di 🙌 eg både lo og græt, boka berørte meg. Flott at du deler av dine erfaringar og kan gi oss innsikt og gode kvardagsråd 😍 anbefalast👍”

Inger Sundnes

“Lytt til denne damen om du vil være alvorlig lykkelig.”

Trine Malene Lauridsen

“…veldig fin, lærerik og nydelig bok…”

Britt Janne Tennøy

“Dette er klokt og morsomt og trist. Og meget velskrevet.”

Synnøve Ugelvik, forfatter av Police Cooperation and Sovereignty in the EU

“Gunn Hild Lem er et av de fineste menneskene jeg kjenner. Det burde ikke overraske meg at jeg koser meg glugg ihjel med en bok som inneholder hennes tolkninger og sammenfatninger av teori og empiri. Det overrasker meg litt likevel, for det hun tolker og sammenfatter er hva vi veit om noe så cheesy som lykke. Boka er dessuten en slags selvhjelpsbok og jeg liker ikke selvhjelpsbøker. Jeg er slett ikke sikker på om folk burde gå rundt og være lykkelige. De færreste har egentlig fortjent det. Jeg begynner altså lesingen med en god porsjon trass, midt oppi all kjærligheten.

Men altså, hun er ikke dum, Gunn Hild. Hun bruker sin egen trassige distanse til alt hun har lest av selvhjelpsøker, filosofi og psykologi til å bryte ned min. Når vi kommer til biologi og evolusjon er jeg for lengst motstandsløst revet med i jakten på den lykken jeg egentlig ikke syns noen av oss fortjener, og når Gunn Hild i løpet av boka åpenbart blir en lykkeligere forfatter, føler jeg at vi har oppnådd noe. Ikke fått lykken servert på et sølvfat, men jobba hardt nok for den til at vi bør kunne nyte den med god samvittighet.

Vi? Jadda. Jeg sa motstandsløst revet med, gjorde jeg ikke? Boka er medrivende som de beste fantasy-romaner, og jeg lever meg inn i reisen like godt som jeg gjør når en velskrevet helt redder verden med vågemot og magi. Det er jo nesten flaut når reisen foregår irl og på ordentlig. Jeg har jo ikke noe i nærheten av Gunn Hilds utgangspunkt, ikke er jeg enke, ikke er jeg aleine om omsorgen for barn, ikke har jeg vokst opp i skrekk for at helvetes pinsler vil ramme størstedelen av verdens befolkning hvert øyeblikk, nå. Men demoner har vi vel alle? Og etterhvert som medisinsk forskning, filosofi og psykologi bindes sammen til konkrete oppskrifter på kvæling av plagsomme smådjevler i nattemørket, får jeg jammen gitt mine egne en skikkelig smell eller to. Jeg er som sagt ikke helt sikker på om det er et fornuftig mål å bli lykkelig, men jeg liker å denge løs på ting.

Og så liker jeg å føle meg smart, og etter å ha lest Alvorlig Lykkelig, føler jeg meg litt smartere enn før. Jeg veit noen nye ting, og jeg har oppdaga noen nye sammenhenger. Litt tryggere er jeg også, for jeg har lært et nytt triks eller to som jeg tror kan hjelpe mot faren for å dette oppi det svarte hølet du veit, der vi bare ikke orker å være. Og når jeg nå først har de triksene oppi ermet, kan jeg jo like godt bruke dem sånn til hverdags også. Når jeg gidder. Jeg har kanskje ikke fortjent å være så forbanna lykkelig, men, altså, kan det gjøre noen skade, da?”

Guro Sibeko, lærer, slampoet og forfatter av blant annet Ctrl+Alt+Delete og Krigerhjerte

“Gøy med en bok om lykke som ikke er en klassisk selvhjelpsbok! Det siste ville i alle fall jeg blitt ulykkelig av… Dette er ikke en bok som GJØR deg lykkelig, men som utfordrer hvordan vi tenker rundt lykke. Det tror jeg er sunt. Den er faglig belagt, og med mer enn filosofi. Superviktig og bra om den viktige ACE-studien! (…) Anbefaler boken til dem som har et elendig utgangspunkt (slik Gunn Hild beskriver at hun har etter å ha mistet mannen sin og opplevd mye annet tøft), eller bare vil forstå andre som har det.” 

Ingeborg Senneset, journalist og forfatter av blant annet Anorektisk

“En sterk og personlig reise gjennom filosofi, psykologi og forskning som gir ny innsikt og bidrag til egen utvikling.”

Jens Gunvaldsen, ekspedisjonssjef

“…rørende, ærlig, smart og velskrevet”

Marius Gulbranson Nordby, jurist og kommentator i Agenda Magasin