Det er meningsløst å føle seg så teit som jeg egentlig føler meg, så jeg velger å se på det hele som et eksperiment i to faser.

Reglene mine var at i en måned skulle jeg ikke lese nettaviser, bare høre nyheter på radio, ikke være på facebook (jeg har tvitret et par ganger fordi det kan gjøres uten å lese strømmen) og sjekket mailen en gang om dagen.

Den første uken var best. Da var stressnivået skyhøyt, og det var helt vidunderlig å kjenne på stillheten. Visste du at det går an å laste ned hypnose-apper fra appstore? Det er genialt. Jeg tviler på at jeg har blitt hypnotisert, men prosessen er utrolig søvndyssende. Jeg sluttet altså med facebook på sengekanten, og begynte med hypnose for å sovne. Jeg tror jeg sov mer de første 14 dagene i november enn jeg gjorde i hele oktober til sammen.

Andre uke var bedre. Plutselig fikk jeg energi til å trene. Det ble helt unødvendig å stresspise for å holde ut dagen, og jeg gikk ned en kilo. Dagene ble så lange at jeg rakk å lese bøker igjen. Det ble lettere å følge lange tankespor. Jeg følte meg som alle buddhaers mor. Et par ganger ble jeg helt rørt av meg selv og mitt sterke håp om at livet kan bli ordentlig, ordentlig bra.

Den tredje uken begynte jeg dessverre å bli litt rastløs. Det er tross alt en grunn til at vi er pålogget så store deler av tiden. Det er da jeg burde holdt ut, vist meg som et bål av vilje. I stedet begynte jeg å se tv-serien Game of Thrones. Selv om det ikke var utenfor de reglene jeg hadde satt opp, var det absolutt i strid med intensjonen for måneden. Game of Thrones er ekstremt full av sterke inntrykk. Voldtekter, mishandling og krig blandet med kjærlighet og spill. Ikke på noen måte like søvndyssende som hypnose, så da var det slutt på søvn og overskudd, og jeg begynte å stresspise og ligge våken før jeg ble syk noen dager og hanglet noen til. (Det var veldig kjipt, men jeg fikk sett masse GoT…) I helgen var det heldigvis skisport på TV så i natt sov jeg som en bjørn som bare er våken en time eller to i løpet av åtte timer.

Som et eksperiment i to faser var det vellykket. Jeg fikk demonstrert en sterkere kontrast enn jeg hadde forestilt meg. Selvfølgelig tror jeg ikke livet hadde blitt sånn permanent som jeg opplevde de to første ukene hvis jeg hadde klart å fortsette for alltid, men det er åpenbart at jeg burde lære et par ting her. Færre inntrykk gir meg mindre stress. Nyheter på radio er sunnere enn nyheter på nett (selv om jeg gikk glipp av en del). Mail må ikke sjekkes hvert femte minutt. Søvn = en mulighet for lykke.

Jeg tenker bedre uten å vite hva alle andre tenker til en hver tid, og stillhet gjør meg mer sosial. Tekst på nett er litt som tomme kalorier. De holder deg fra å sulte, men dekker likevel ikke nødvendige behov. Sosiale medier kan gjøre meg sliten som av en fest med alt for mange mennesker, men jeg ler nesten aldri alene foran en skjerm. Sammen med folk derimot, ler jeg masse. Etter to timer på facebook kan jeg føle utrygghet, det er så mye å henge med på, så mange tilbud, så mange tanker på én gang, så mange mennesker jeg ikke greier å holde oversikten over, men jeg kan selvsagt også få del i spennende idéer og info om ting jeg har lyst til å være med på.

Dette er ikke så mye et innlegg mot sosiale medier eller nettaviser eller tv-serier som det er et inlegg for mer stillhet. Flere bøker og færre innlegg. Langsommere tid. Og hypnose-apper…