– Det høyeste i meg, hilser det høyeste i deg, sa en yogalærer jeg hadde for mange år siden, og det kjentes som om den litt pompøse hilsenen traff et slags hull i meg. Jeg surret rundt i manpowervikariater med sekretær- og forefallende kontorarbeid. Hvor lenge var det siden noen hadde tatt meg alvorlig? Sett noe høyt i meg?

Når jeg avslutter et blogginnlegg med “Husk at du er et menneske, ikke en belastning” og får takknemlige responser, da tenker jeg at det er flere som føler det akkurat sånn. Dette er en Buddha-bar-post. En åndelig drink du kan nyte eller sette til side.

Jeg vil at du skal (når du har lest posten ferdig) finne en behagelig stilling og lukke øynene et øyeblikk. Tenk på hilsenen.

Det høyeste i meg, hilser det høyeste i deg.

Samme hvor du er i livet, samme hvordan du har greid deg eller fucket alt opp, samme hvor velordnet eller fortvilet situasjon du befinner deg i – så finnes det noe høyt i deg. Noe som fortjener å anerkjennes. Noe som er DEG på en annen måte enn alt det tilfeldige rundt.

Bøy hodet et øyeblikk for dette høyeste i deg. Anerkjenn dine gode intensjoner. Dine aktverdige forsøk. Din lengsel og din kjærlighet.

Så kan du fortsette med dagen din. Neste gang du møter et menneske, pauser du i et halvt sekund i en taus hilsen til det høyeste i ditt medmenneske. Namaste.