Noe av det mest frustrerende jeg vet om, er folk som sier en må slutte å bekymre seg, nyte øyeblikkene og verdsette tiden med venner og familie. At omtrent alle på hele kloden er enige i dette, gjør det ikke mindre frustrerende. Det er som når priveligerte mennesker ser på flyktningene på Middelhavet og sier at det er viktig å bruke redningsvest og ikke være for mange i samme båt. Det er ikke sånt man bare kan bestemme seg for.

Den som ligger våken om natten og engster seg for økonomi eller sykdom, om barna har alvorlige problemer eller en selv er et verdiløst menneske, er ikke i stand til å følge et godt og velment råd om å slutte å bekymre seg. Den som føler seg tom og ensom midt i andres glede, får ikke til å nyte øyeblikkene eller glede seg over samvær. Jeg snakket en gang med en mor som sa at “ingenting er verre enn å klemme min sønn godnatt fordi jeg vet at jeg elsker ham og at årene flyr, men jeg klarer ikke å føle noenting”.

Våre små lykkebobler eller ulykkebobler, endrer seg ikke ved en intellektuell beslutning. Vi tror ofte at tankene våre styrer alt. Sannheten er mye mer kompleks. Ofte er det kroppen vår som styrer tankene, og ikke motsatt. Tankene våre finnes ikke i en egen “sjel”, de er faktisk en del av kroppen vår. De finnes i den fysiske hjernen vår. Derfor påvirkes de av hormoner og av signaler fra kroppen. Faktisk er det forskning som tyder på at språksenteret i hodet vårt ikke er stort mer enn en kommentarboks som løpende forklarer hva som allerede skjer.

Kanskje bekymrer jeg meg for et foredrag jeg skal holde, ikke fordi det er noe som tyder på at foredraget blir spesielt dårlig, men bare fordi kroppen min er anspent. Eller fordi jeg sov for dårlig eller har for mye smerter. Eller fordi noe helt urelatert på ett eller annet tidspunkt satte i gang en alarmberedskap jeg ikke har klart å skru av. Kanskje blir du besatt av en fettkul i lysken fordi den bringer tilbake angsten fra den gang din mor døde.

Noe av det som har overrasket meg mest av å studere og jobbe med lykke så lenge som jeg har, er hvor fysiske vi er. Følelsene våre stammer fryktelig ofte fra de eldre delene av hjernen, de som håndterer ting som angår overlevelse – søvn, sult, sex, smerte, tilhørighet eller utenforskap (som i millioner av år var knyttet til liv eller død).

Den som er redd får det oftere bedre av en lang klem, av pusteteknikker, yoga eller meditasjon, enn av å tenke positivt. Å heve et etablert nivå av lykke eller ulykke kan ta fryktelig lang tid fordi kroppen lærer. Immunforsvaret vårt lærer å håndtere virus det har støtt på før ved å sette i gang et storstilt forsvar neste gang viruset entrer kroppen. Nervesystemet vårt forsøker å gjøre det samme, men fordi “truslene” ikke er noe klart definert, som et virus, blir ofte reaksjonen mistilpasset. Som en autoimmun sykdom der kroppen prøver å forsvare seg mot seg selv, prøver ofte psyken vår å forsvare oss mot innbilte angrep.

Søvnløshet er i seg selv stressende for kroppen. Det stresset kan sette i gang bekymringstanker. Jeg begynner med å lurer på hvorfor jeg ikke sovner, hvordan dagen i morgen kommer til å bli hvis jeg ikke sovner snart, tenker at det er så typisk meg å ikke få sove, at det gjør vondt i ryggen…. Deretter begynner tankene å gå i loop. Jeg blir mer stresset. Mer anspent. Mer ukomfortabel. Og før jeg vet ordet av det har hjernen min begynt å bruke stresset til å skanne min verden for trusler. Finnes det noe som kan gå galt et sted? Svaret nattestid er et rungende JA. Det ER så mye som kan gå galt.

Men ikke noe som jeg syntes var så bekymringsverdig at jeg fikk panikk før jeg gikk og la meg…

Det verste er at kroppen/hjernen lærer av egne reaksjoner. Har du for mange sånne netter begynner kroppen/hjernen din å tro at det er bare å sette i gang å lete etter trusler med det samme hodet treffer puta. Du har en autoimmun psyke som reagerer på seg selv.

Løsningen er ikke å få masse gode råd og prøve å tenke positivt. Kroppen/hjernen din tror jo at noe er galt et sted og at det er fryktelig viktig at du tar det alvorlig. Selv om det faktisk skulle være en katastrofe hengende over deg, trenger du sannsynligvis å lære avspenning for å kunne fungere optimalt. Vi føler at bekymringer er helt nødvendige for å være på vakt, men sannheten er at de oftere innsnevrer fokus og gjør oss mindre løsningsorieterte. Fysiske ting som trening, bra mat, smertelindring, søvn og sex gir oss videre fokus, gjør oss mer løsningsorienterte og ikke minst – hever lykkenivået.